Her ser du høringsinnspill og andre relevante innlegg om hva Kraftfylka mener om pågående politiske saker
Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i regelverket om anleggsbidrag.Forslaget åpner for at nettselskapene skal kreve anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Kunder som har bedt om tilknytning eller økt kapasitet i på disse nettnivåene har til nå ikke betalt for nettinvesteringer
Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i leverings- og kontrollforskriften, som blant annet sikrer at forbrukerne får god kvalitet på strømmen som blir levert.
Vi er stort sett enige i forslagene. Det er positivt at også produksjonsanlegg skal få gjenopprettet levering uten ugrunnet opphold. Vi mener også at det er nødvendig og riktig at gjentatte avbrudd utløser en større utredning av problemet. Samtidig er det ryddig at nettselskapet kan be kunden om beskrivelse av feilen.
Kraftfylka har sendt et høringssvar til NVE om referanserenten for nettselskapene. Det foreslås at denne skal senkes med 0,5 %.
Nettselskapene må investere i AMS-målere, digitalisering og fornyelse av strømnettet de nærmere årene. Det er fortsatt nødvendig med langsiktig og stabil forventning knyttet til avkastning på egenkapital, slik at man får de nødvendige investeringene i strømnettet.
Kraftfylka mener derfor mye taler for å beholde dagens avkastning på̊ kapitalen.
Kraftfylka har svart på en høring fra Finansdepartementet om livsforsikringsselskapers mulighet til å investere mer enn 15 % i infrastruktur, som strømnett.
Kraftfylka støtter forslaget til lovendring, som åpner for at norske livsforsikringsselskap skal kunne investere i blant annet infrastruktur, utover dagens grense på 15%. Strømnettet er et attraktivt investeringsobjekt, og det vil være behov for mye kapital for å møte behovet for oppgraderinger av nettet og digitalisering.
Kraftfylka har svart på en høring til Samferdselsdepartementet om regelverk rundt legging av ledninger av veggrunn.
Fokuset i forslaget ligger på å redusere gravekostnader, men det er svært viktig at offentlige vegeiere kan vurdere andre typer samfunnskostnader, som klimaendringer, miljø og langsiktig infrastrukturplanlegging.
Kraftfylka har svart på en høring til Finansdepartementet om endringer i eiendomsbeskatningen.
Lovforslaget vil innebære at dersom kraftverket eier produksjonslinjen kan ikke kommunen kreve eiendomsskatt på produksjonslinjen og kraftverket uavhengig. Dette vil redusere kommunenes reelle inntekt fra eiendomsskatt.
Bortfallet av inntekter kan kompenseres via inntektssystemet. Kraftfylka mener at det er et viktig prinsipp at lokale folkevalgte organer har mulighet til å finansiere deler av sin virksomhet med egne inntekter.
Kraftfylka har sendt et innspill til Stortingets næringskomitè angående behandlingen av meldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende”:
Kraftfylka har som et viktig prinsipp at kraft i størst mulig grad må brukes der den blir produsert. Vi ønsker at regionene skal være tiltrekkende for industri som benytter fornybare energikilder. Det er derfor nødvendig å se industri og kraftproduksjon i sammenheng, for å gi begge næringene gode rammevilkår i samspill. Det er viktig for miljøet og for hele landets næringsutvikling.
Kraftfylka følger regionreformen tett. Vi mener oppgaver som krever regionalt politisk skjønn må flyttes fra staten til fylkene. Dette gjelder mange oppgaver innen energi-, klima- og miljøfeltet.
Økt grunnrenteskatt gir hindrer ellers fornuftige investeringer i eksisterende regulerbare vannkraftverk, gir eierne lavere utbytter og reduserer kommunenes eiendomsskattegrunnlag. Fullstendig stikk i strid med det som er nødvendig for et grønt skifte, med oppslutning fra kommunesektoren.
Den foreslåtte økningen av grunnrenteskatten for vannkraftverk gjør at denne skatten, stikk i strid med intensjonene for grunnrentebeskatningen, vil påvirke investeringsbeslutninger og hindre investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybarprosjekter. Samtidig reduseres eiendomsskattegrunnlaget og dermed også kommunenes inntekter. Økt grunnrenteskatt medfører slik en omfordeling av ressurser fra kommunesektoren til staten. Grunnrenteskatten bør derfor ikke økes, skjermingsfradraget må justeres, og kommunesektorens andel av grunnrenten må tilbakeføres i form av høyere naturressursskatt.
