Her ser du høringsinnspill og andre relevante innlegg om hva Kraftfylka mener om pågående politiske saker
Regjeringa foreslår å oppheve Statnetts såkalte kabelmonopol og vil endre energiloven slik at også andre kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Kraftfylka har ingen prinsipielle innvendinger mot privat eierskap til slike mellomlandsforbindelser, men kan bare støtte forslaget under visse betingelser.
Regjeringa foreslo i vår å endre loven om eiendomsskatt for verker og bruk på en måte som dramatisk vil redusere kommunenes inntekter fra blant annet vindkraft og kraftlinjer. Eiendomsskatt som sådan angår ikke fylkeskommunene, men Kraftfylka er bekymret over at regjeringen her viser manglende forståelse for hvor viktig det er at de lokalsamfunnene som avstår ressurser til storsamfunnet blir kompensert for dette.
Kraftfylka har i sitt svar til NVE støttet forslaget om å innføre såkalte effektbaserte tariffer for uttak i distribusjonsnettet, altså nettleien for boliger, hytter og alminnelig næringsliv. Endringene, om de innføres vil gjøre det dyrere å bruke mye strøm på kort tid. Samtidig er målsettingen at endret forbruk skal minske behovet for nettutbygginger og dermed gi alle forbrukerne lavere kostnader enn de ellers ville fått. Mulighetene til å faktisk endre forbruket og dermed unngå tarifføkning og unødige utbygginger er ei forutsetning for Kraftfylkas støtte til dette tiltaket.
Kraftfylka ser at fornybarsatsing, nettutbygging, nettutvikling og nye forbrukstrender bringer nye aktører inn i markedet. Dette gjør det viktig å sikre nettselskapene, som tilbydere av monopoltjenester, sin nøytralitet. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skille kan bidra til det og Kraftfylka støtter på den bakgrunn departementets forslag. Det er imidlertid viktig at dette ikke går ut over forsyningssikkerhet og beredskap i distriktene, og ikke koster mer enn det gir tilbake i form av økt effektivitet.
Kraftfylka ser at fylkenes konsesjonskraftinntekter kan bli borte som en følge av kommunesammenslåing og argumenterer for viktigheten av at fylkene får kraftinntekter også i framtida, og at kompensasjon avklares raskt.
Kraftfylka har ingen merknader til avtalens punkt om økning i målsettingen om ny fornybarproduksjon med 2 TWh. Måløkninga medfører endringer i kvotene og dermed finansieringsforpliktelser kun på svensk side. Kraftfylka er også positive til avtalepunktet om å fjerne ett uheldig fritak for energiskatt i Sverige. Rammebetingelsene i et felles sertifkatmarked bør være like.
Kraftfylka støtter departementets forslag om å oppheve Kompetanseforskriften. Det bør være opp til selskapene selv å bestemme hvordan de organiserer seg for å oppfylle krav til leveranser, kvalitet og beredskap.
Kraftfylka stiller seg positiv til regjeringens forslag til endringer i lov om elsertifikater.
Kraftbasert verdiskaping er viktig for Kraftfylka. Elektrisk kraft er framtidas energibærer og det som skal bidra til kutt i innenlandske CO2-utslipp gjennom massiv elektrifisering. Vi ser at norsk regulerbar kraft kan bidra til avkarbonisering av Europa og norsk verdiskaping. Fylka kan bidra ytterligere til at Norge skal nå sine klimapolitiske målsettinger og til nasjonal verdiskaping.
Bedre fordeling av kostnadene for nettutbygging var en sentral del av Reitenutvalgets mandat. Denne delen av mandatet leverte man ikke på.
