Viktig med bruk av skjønn ved anleggsbidrag
Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i regelverket om anleggsbidrag.
Vi mener
Her ser du høringsinnspill og andre relevante innlegg om hva Kraftfylka mener om pågående politiske saker
Høring av rapporten til ekspertutvalget for flytting av oppgaver til fylkeskommunen
Kraftfylka har svart på høringen om rapporten fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Vi er fornøyd med at ekspertutvalget har kommet med anbefalinger som stort sett er i tråd med innspillene fra Kraftfylka. Blant annet foreslås det overføring av konsesjonsbehandling av vindkraftverk og vannkraftverk inntil 10 MW, samt en styrking av regional plan.
Statnett vil fjerne fordel av kortreist kraft til industri – Kraftfylka kommenterer i NRK
Kraftfylka ble 20. april intervjuet i NRK radio om Statnetts forslag til nye sentralnettariffer, som vi også har skrevet høringssvar om
Kritisk til fjerning av fordeler for kortreist kraft
Kraftffylka har svart på en høring om Statnetts forslag til ny tariffmodell fra 2019. Vi kritisk til at Statnett vil fjerne den såkalte K-faktoren, som sikrer at forbruk nær stor produksjon får en tariffrabatt. Kortreist kraft er en viktig ressurs for næringslivet i fornybarfylkene
Vent med effekttariffer til AMS er på plass
Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i regelverket om anleggsbidrag.Forslaget åpner for at nettselskapene skal kreve anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Kunder som har bedt om tilknytning eller økt kapasitet i på disse nettnivåene har til nå ikke betalt for nettinvesteringer
Nettselskapene må ikke straffes for planlagt strømavbrudd
Kraftfylka har levert et høringssvar til NVE om endringer i leverings- og kontrollforskriften, som blant annet sikrer at forbrukerne får god kvalitet på strømmen som blir levert.
Vi er stort sett enige i forslagene. Det er positivt at også produksjonsanlegg skal få gjenopprettet levering uten ugrunnet opphold. Vi mener også at det er nødvendig og riktig at gjentatte avbrudd utløser en større utredning av problemet. Samtidig er det ryddig at nettselskapet kan be kunden om beskrivelse av feilen.
Nettselskapene må få beholde dagens avkastning på nettkapital
Kraftfylka har sendt et høringssvar til NVE om referanserenten for nettselskapene. Det foreslås at denne skal senkes med 0,5 %.
Nettselskapene må investere i AMS-målere, digitalisering og fornyelse av strømnettet de nærmere årene. Det er fortsatt nødvendig med langsiktig og stabil forventning knyttet til avkastning på egenkapital, slik at man får de nødvendige investeringene i strømnettet.
Kraftfylka mener derfor mye taler for å beholde dagens avkastning på̊ kapitalen.
Viktig med kapitaltilgang i kraftbransjen
Kraftfylka har svart på en høring fra Finansdepartementet om livsforsikringsselskapers mulighet til å investere mer enn 15 % i infrastruktur, som strømnett.
Kraftfylka støtter forslaget til lovendring, som åpner for at norske livsforsikringsselskap skal kunne investere i blant annet infrastruktur, utover dagens grense på 15%. Strømnettet er et attraktivt investeringsobjekt, og det vil være behov for mye kapital for å møte behovet for oppgraderinger av nettet og digitalisering.
Fylkene er viktige for helhetlig infrastruktur
Kraftfylka har svart på en høring til Samferdselsdepartementet om regelverk rundt legging av ledninger av veggrunn.
Fokuset i forslaget ligger på å redusere gravekostnader, men det er svært viktig at offentlige vegeiere kan vurdere andre typer samfunnskostnader, som klimaendringer, miljø og langsiktig infrastrukturplanlegging.
Lokale myndigheter må få kompensasjon for naturressurser
Kraftfylka har svart på en høring til Finansdepartementet om endringer i eiendomsbeskatningen.
Lovforslaget vil innebære at dersom kraftverket eier produksjonslinjen kan ikke kommunen kreve eiendomsskatt på produksjonslinjen og kraftverket uavhengig. Dette vil redusere kommunenes reelle inntekt fra eiendomsskatt.
Bortfallet av inntekter kan kompenseres via inntektssystemet. Kraftfylka mener at det er et viktig prinsipp at lokale folkevalgte organer har mulighet til å finansiere deler av sin virksomhet med egne inntekter.