Høringsinnspill fra Kraftfylka i forbindelse med forslag om innføring av Norgespris

 

Oppsummering

Ved et mer væravhengig og prisvolatilt kraftsystem kan det være fornuftig politikk å sikre strømkunder forutsigbare utgifter. Det vil også bidra til å skape mer ro rundt strømprisutviklingen, som igjen kan føre oppmerksomheten tilbake til kjerneoppgaven: Øke produksjonen og effekten. 

Imidlertid er det viktig at man ivaretar incentiver for energisparing, både gjennom reduksjon av samlet energiforbruk og gjennom kutt i forbrukstoppene. Det er vanskelig å kombinere, noe som illustreres i regjeringens forslag. Prissignalet er en viktig driver for økt energisparing og -effektivisering. Vi er bekymret over ringvirkningene fjerning av insentivene for energisparing vil gi. Det er positivt at det foreslås et tak på hvor mye av strømmen som kan inngå i den enkeltes avtale om Norgespris. For å motvirke at insentivene til energisparing og -effektivisering fjernes, foreslår vi at Enovas muligheter til å støtte investeringer i varmepumper, solceller og andre tiltak som demper etterspørselen etter kraft i husholdningene styrkes. 

Næringslivet er ikke med i ordningen. I tillegg til å være eksponert for volatile strømpriser, kan vi anta at spotprisene næringslivet må betale vil øke med regjeringens forslag. Når husholdningene ikke har insentiver til å spare på strømmen, vil etterspørselen og prisene øke, anslagsvis 4,5 prosent.  Det samme gjelder for offentlige virksomheter som heller ikke er omfattet av ordningen, samt de av husholdningene som velger å stå utenfor Norgespris. 

Norgespris kan bidra til at innbyggernes får økt tillit til myndighetene og deres evne til å iverksette tiltak som gir husholdningene mer forutsigbar strømregning. Derfor støtter Kraftfylka intensjonen bak innføring av Norgespris. Det kan skape forutsigbarhet i husholdningene i møte med mer varierende strømpriser. Vi understreker likefullt behovet for en volumbegrensning for å dempe ordningens klare svakheter ved at den fjerner insentiver for energisparing, og med stor sannsynlighet øker spotprisene næringslivet, offentlige virksomheter og husholdninger utenfor ordningen må betale. 

Innledning 

Kraftfylka viser til Energidepartementets høring om ny lov om Norgespris og strømstøtte til husholdninger. Vi takker for muligheten til å komme med innspill. 

På samme måte som strømstøtten er behovet for ordninger som Norgespris ikke et uttrykk for at markedet er dysfunksjonelt. Tvert imot, de varierende prisene er uttrykk for at markedet fungerer etter hensikten. Ved prisoppgang (og nedgang!) illustrerer svingningene i markedsprisen at energi tidvis er et knapphetsgode. Vi skriver dette for å minne regjeringen om at innføring av priskompenserende tiltak overfor husholdningene ikke må ta oppmerksomheten bort fra det store og voksende problemet mangel på kraft, effekt og nettkapasitet vil utgjøre. Økt kraftproduksjon, effektoppgraderinger og økt nettkapasitet vil være de viktigste bidragene til omstillingen til et samfunn drevet av fornybar energi. 

Til tross for sannsynlige store utgifter for staten knyttet til innføring av Norgespris, samt andre negative ringvirkninger, stiller Kraftfylka seg bak forslagets intensjon. Det er et selvstendig poeng å skape forutsigbarhet for husholdningene og politisk ro i debatten om strømprisen. Siden prissjokket i 2022 har debattene om energi og nett tidvis druknet i diskusjonen om strømprisen. Ved å innføre en forutsigbar, relativt lav pris for husholdningene håper vi at diskusjonene framover vil dreie seg mer om konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen, stimulere til effektoppgraderinger og økt nettkapasitet på alle nettnivåer. Kraftfylka er også positiv til at forslaget kan dempe den kostnadsøkningen som norske husholdninger har opplevd for et normalt strømforbruk.

Kraftfylkas medlemmer er fylkeskommuner med eierskap i eller en særlig interesse for kraftproduksjon, energiutvinning og strømnett. For de av våre medlemmer med direkte eller indirekte krafteierskap vil innføring av Norgespris isolert sett kunne være positivt fordi kraftselskapenes inntekter forventes å øke gjennom økt forbruk og tilhørende økte spotpriser. På den annen side vil fylkeskommunenes utgifter til strøm øke fordi offentlige virksomheter ikke omfattes av ordningen. I tillegg har fylkeskommunene en viktig rolle som samfunnsutvikler, herunder næringsutvikling. For næringslivet vil innføring av Norgespris kunne være en belastning dersom markedsprisen øker på grunn av økt forbruk i husholdningene. Vi ber derfor regjeringen innføre tiltak som beskytter næringsliv og offentlige virksomheter mot de negative ringvirkningene ordningen fører med seg. 

Økte kostnader for næringsliv og offentlige virksomheter

Innføring av en subsidiert Norgespris vil kunne medføre at næringslivet og offentlige aktører får betydelig høyere strømkostnader. En fersk analyse fra Thema Consulting viser at industri, næringsliv og offentlig sektor må betale om lag 4,5 % høyere strømpris med Norgespris enn de ville gjort med dagens. I tillegg forventes det flere og høyere pristopper i markedet, noe som vil ramme aktører utenfor husholdningssegmentet. Disse økte utgiftene kan igjen måtte dekkes inn gjennom høyere priser på varer og tjenester eller kutt i offentlige budsjetter. 

Departementet sier de vil komme tilbake med kostnadsanslag for statens utgifter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025. De skriver at det er sannsynlig at ordningen vil påføre staten utgifter. Thema Consultings ferske rapport tyder på at Norgespris vil koste staten anslagsvis 11 milliarder i 2026. Videre vil kostnadene øke betydelig over tid; det estimeres at statens utgifter til ordningen i perioden 2029-2035 vil øke til om lag 24-28 milliarder i året. Bakgrunnen for den veldige utgiftsveksten er at utrederne legger til grunn at subsidiert beløp pr. kWh vil øke når kraftbalansen blir mer presset og markedsprisen forventes å øke. Kombinasjonen av statens utgifter til selve ordningen, og andre offentlige virksomheters økte utgifter på grunn av høyere spotpris, tilsier at de samlede offentlige utgiftene knyttet til Norgespris vil bli svært høye. Videre kan det være nødvendig å øke de offentlige utgiftene ytterligere på andre områder, som støtte til energieffektiviseringstiltak, dersom Norgespris innføres. 

Redusert insentiv til strømsparing og energieffektivisering

Et grunnleggende prinsipp i energimarkedet er at prisene skal gi signaler som fremmer fornuftig forbruk. Dagens strømstøtteordning demper prissignalet noe, men husholdningene betaler likevel mer ved høyt forbruk og har dermed insentiv til å spare strøm. Med en Norgespris på 40 øre/kWh fjernes enda mer av prissignalet, i alle fall opp til et eventuelt forbrukstak. Kraftfylka anbefaler at det settes en volumbegrensning på samme nivå som strømstøtten for husholdninger. Som beskrevet i høringsnotatet vil den foreslåtte fastprisen på 40 øre/kWh tilsi en sluttbrukerpris på 1,1 til 1,2 kroner/kWh. Dette er, også med Norgespris, slik vi ser det en såpass høy netto pris at husholdningene har et visst insentiv til å redusere eget forbruk. 

Tilgjengelige data underbygger bekymringen for svekkede insentiver for strømsparing og energieffektivisering. Thema Consultings analyse anslår at husholdningenes strømforbruk kan øke med hele 7,5 TWh innen 2030 som følge av Norgespris (i kombinasjon med redusert nettleie). Til sammenligning forventes forbruket å øke langt mindre (ca. 3 TWh) dersom dagens støtteordning videreføres, og kunne holdt seg tilnærmet uendret uten noen støtte. Dette viser at lav fastpris vil kunne utløse en betydelig ekstra forbruksvekst. Norge har et politisk vedtatt mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Dersom Norgespris innføres slik det er foreslått innrettet, risikerer vi å gå i motsatt retning. Det beregnes at markedet for vanlige bolig-varmepumper kan bli rundt 45 % mindre enn det ville vært med markedspris på strøm. Dette er alvorlig, da det innebærer at mange potensielt lønnsomme enøk-tiltak ikke blir gjennomført. I sum vil Norgespris svekke initiativene til strømsparing, fleksibelt forbruk og overgang til alternative energikilder (som fjernvarme) som er nødvendige for et mer bærekraftig energisystem. 

Kraftfylka ber regjeringen vurdere tiltak som stimulerer til utjevning av forbruk og fortsatt energisparing og -effektivisering. Det kan for eksempel gjøres ved å styrke Enova så man kan få støtte til installering av varmepumpe, solceller, smarte varmtvannsberedere osv. Det er imidlertid viktig at husholdningene har insentiver til også å ta i bruk smarte varmtvannsberedere og annen smart-teknologi som er utviklet for å bidra til et bedre energisystem.

Det bør også legges til rette for at fjernvarmekunder inkluderes i ordningen. Økt bruk av fjernvarme kan spille en svært viktig rolle for å dempe belastningen på nettet og fjerne deler av strømetterspørselen, men da må både fjernvarmeleverandører og -kunder har rammebetingelser som ikke er diskriminerende i forhold til regulære strømkunder og -produsenter. 

Administrative forhold knyttet til ordningen

RME skal forvalte ordningen, mens nettselskapene er tiltenkt rollen som administrator overfor strømkundene. Nettselskapene skal være avtalemotpart, stå for avregning av sine kunder, og videre inn- og utbetalinger av prissikringsbeløp gjennom fakturering av kundene. Nettselskapene skal derigjennom også stå for kundehåndteringen. Kraftfylka understreker behovet for at nettselskapene har ressurser til å ruste seg for denne kundedialogen og de administrative forholdene rundt innføring og drift av Norgespris. Nettselskapene har i dag begrensede ressurser allokert til kundehåndtering, ikke minst de mange små nettselskapene. Norgespris vil kreve innføring og drift av systemer. I tillegg vil nettselskapene måtte bære den økonomiske risikoen knyttet til kunder som misligholder betalinger. Nettselskapene må settes i stand til å bære de administrative og økonomiske byrdene dette vil medføre. 

Kraftfylka anbefaler videre at den årlige justeringen av Norgespris følger den generelle prisveksten i samfunnet. For det første er det lettfattelig og enkelt, og for det andre unngår man en «politisering» av Norgesprisen, der ulike politiske partier overbyr hverandre fra år til år. 

 

Med vennlig hilsen
Olav Hallset, daglig leder

 

Referanser: